MatsGangvik

Samisk sangfugl

Kine Yvonne Kjær, 34, er musiker, designer, illustratør og stolt same. Hun elsker at mennesker fra hele verden stadig besøker Nord-Norge og lærer mer om samisk kultur.

– Jeg er glad for at den samiske kulturen har blitt så populær. Historisk sett har det ikke alltid vært så enkelt å være same. Den samiske kulturen har vært tabubelagt med mye skam knyttet opp mot seg, men det har den siste generasjonen snudd på. Dagens generasjon har i stor grad tatt sin samiske identitet tilbake og bærer den med stolthet. Derfor er det fantastisk at det kommer tilreisende som ser hvor vakker kulturen vår er. Jeg er glad for at de tar bilder og deler kulturen vår med verden, sier Kine. 

Sangfuglen fra Trollvik på Finnsnes, flyttet til Tromsø allerede som 16-åring for å gå på skole. I oppveksten ante hun ikke at hun hadde samiske røtter.

- Vi lærte utrolig lite om den samiske kulturen på skolen og egentlig kjente jeg ingen samer da jeg vokste opp. Foreldrene mine hadde ikke et forhold til det heller, forteller Kine.

Lette etter røttene

Da Kine var i tenårene flyttet en samisk jente til hjemstedet hennes for å gå på skole. Det ble hennes første møte med den samiske kulturen.

- Det var så fint å høre det samiske språket for første gang. Det trigget en nysgjerrighet i meg. 

Hun hadde sett på familiebilder og lagt merke til at alle i familien hadde høye kinnbein. Kine begynte å spørre familien hvordan dette hang sammen. Etter hvert fant hun samisk slekt fra Sverige og Finland på både farens og morens side av familien.

- Man kan se at det er noen urfolksgener ute og går der, sier Kine og smiler.

Da Kine flyttet til Australia for å studere foto, kunst og musikkteknologi, meldte behovet for å finne røttene sine seg for alvor. På skolen fikk hun i oppgave å lage en trykkserie i linosnitt med tema fra hverdagen hjemme. Hun valgte å inkluderte Nord-Norge og det samiske i prosjektet.

- Min samiske identitet har blitt veldig viktig for meg. Som en puslespillbrikke som jeg fant etter mange års leting. Det er ennå nytt for meg, og jeg utforsker denne delen av meg med respekt og varsomhet. Det er så mye vakkert i den samiske kulturen som jeg ønsker å fordype meg i, sier Kine.

Da Kine kom tilbake til Nord-Norge etter studiene begynte prosessen med å omfavne sin samiske identitet for alvor. Hun fikk laget sin første kofte, som hun brukte for første gang på 17. mai – Norges nasjonaldag.

- Det var veldig stort. Det både stas og skummelt å ta koften på for første gang. Jeg fikk velge fargene selv, så det ble hvitt blir for de hvite fjellene på Senja, turkis for nordlyset, og rødt og oransje for midnattssola. En liten hyllest til alt vi har hjemme. Jeg er veldig glad i den kofta.

MatsGangvik

Veskedesign og joik
Kine er en kreativ sjel med mange jern i ilden. Hun synger og spiller gitar i to forskjellige jenteband; Robaat og Bitches Brew. I tillegg har hun firmaet Veggpryd som gjør illustrasjoner, utsmykning og grafisk design. 34-åringen arbeider også frivillig i et veskedesignprosjekt for bedriften WayaWaya, som jobber for å skape bærekraftige jobber for kvinner i Livingstone i Zambia. Kine har vært med på å designe en veskekolleksjon som kombinerer zambiske og samiske mønster.

- Mønsteret er inspirert av norske rosemalerier, de spisse formene samisk utsmykning, og flettemønster fra både zambisk og samisk kultur. Veskene ble laget i de fargene det zambiske og det samiske flagget har til felles. Kvinnene som syr veskene deltar også i designprosessen. De har gode arbeidsvilkår og har fått muligheten til å begynne på kveldsskole. Halvparten av inntektene fra veskesalget går til damene som syr dem. Resten går til å kjøpe inn materialer til å lage nye vesker, forklarer Kine ivrig.  

I mai 2017 reiste hun til Zambia for å møte damene som syr veskene og deltok i produksjon- og designprosessen. Opplevelsen gjorde sterkt inntrykk.

– Dette prosjektet brenner jeg virkelig for og jeg håper det vokser seg mye større. Det er mitt hjertebarn. Det var så moro å møte de zambiske damene som lager veskene. De synger mens de arbeider, så jeg lærte dem å joike, smiler Kine.

 

Korrektur: Denne artikkelen ble først skrevet til Tromsøguiden 2018/1019. Kine, nå 36, jobber fremdeles med Iris Helén Nikolaisen i WayaWaya, og har akkurat tilbragt 3 mnd. som frivillig i Zambia for å utvikle deres andre kolleksjon som kommer i 2020. Fokuset er det samme, hvor de gir kvinner i Zambia arbeid, og hver kvinne som jobber for WayaWaya gis økonomisk støtte til 16 mennesker i hennes familie eller omkrets. Damene i WayaWaya har også seg i mellom, 22 barn som alle får skolegang, så dette er fremdeles et veldig viktig prosjekt for Kine.

- Jeg ønsker at slow fashion får mer fokus, og at vi går for kvalitet framfor kvantitet når vi handler.  

Nå er Kine i Thailand før hun kommer hjem til Tromsø. Hun er fortsatt opptatt av å illustrere sterke kvinner, og har det siste året startet på en serie illustrasjoner hun kaller: "I AM MORE THAN MILK". Med dette håper hun å inspirere kvinner i alle aldre til å følge drømmene sine, uansett hvor store de måtte være.

- Jeg mener kvinner har en urkraft og et pågangsmot som fortjener dagens lys. 

Tekst: Berit Høisen/Malin Mathisen