Prostneset ca 1900

Utelivsbyen

Tromsø er kjent for sitt yrende uteliv, og man finner ofte festglade mennesker på byens dansegulv.

Begrepet  «utelivsbyen Tromsø»  oppsto på 1970-tallet – da byen fikk mange flere utesteder som alltid virket som om de var fylt til trengsel. I dag har byen plass til ca. 20 000 mennesker fordelt på barer, nattklubber og restauranter, og selv om det glade 70-tall kanskje har landet litt, er det fremdeles en svært livlig og sosial by. Det at byen har vel 12 000 studenter (+ skoleelever) gjør at utelivsbyen Tromsø fortsatt holder stand. I Tromsø går også alle aldergrupper ut, her finner du 102-åringen med rullator på sin favorittbar!

 

Tromsø 1890

En av de mest karakteristiske egenskapene ved Tromsø er hvor kompakt byen er. De fleste utestedene ligger langs Storgata, noe som gjør at en kan sjekke ut flere steder i løpet av en kveld. Storgata starter ved Ølhallen, i sør, Tromsøs eldste pub (åpnet 29.02.1928), og siden denne puben også har åpent på dagtid er det et naturlig sted å starte pubrunden. Ølhallen var for øvrig kjent som en bastion for menn fra byen og området, i så stor grad at de fikk dametoalett først i 1973. Herretoalettet er for øvrig et lite lokalt kunstgalleri. I samme bygningskompleks finner en studenthuset Driv.

Det er flere andre steder som nærmest er legendariske i Tromsøs uteliv – Skarven pub er en sikker vinner hver gang solen titter frem, mens Blå Rock har et svært respektabelt utvalg av øl som kombineres med rock og inspirerte burgere. Uteservering finner man også flere steder langs Storgata.

Tromsø har et renomme som et festlig sted som det absolutt knytter seg et visst historisk og myteomspunnet sus over. Thomas von Westen (kjent som samenes apostel) skrev under en av sine misjonsreiser nordover (1717-1723) klagebrev til kongen i København over spritsalget svært nært kirken i Tromsø. Spritsalget sørget en av prestens sønner for.

Tromsø at 1890

Mest kjent fra Tromsøområdet er nok historien om Eidis Hansen fra Labukt i Balsfjord. Han hadde vært på fiske i Finnmark. Vel hjemme rodde han fra Labukt og inn til byen for å handle.

Her ble han nektet kjøp og servering på krambua oppe på Prostneset. I sinne gikk han ned i fjæra, plukket opp en stein på 371 kg, bar den opp og la den foran døra på landhandelen. Hvis ikke han fikk, så skulle ingen andre få.

Etter flere forsøk på å få flyttet steinen måtte handelsmannen be om nåde: Hvis Eidis flyttet steinen, så skulle han få brennevin. Avtalen ble avgjort på stedet! Den røde granittklumpen ligger fortsatt oppe på Prostneset og har i dag fått en liten messingplate på.

Den mest fantastiske delen i historien om Eidis Hansen er imidlertid lysekronen som henger i dagens Elverhøy kirke. Den ble gitt til kirken som en gave fra hans foreldre fordi kirkens menn hadde gått i forbønn hos Vårherre, slik at deres syke og svakelige sønn kunne vokse opp. Noen blir bønnhørt!