30 år med filmmagi i mørketiden

Tromsø internasjonale filmfestival (TIFF) er for mange tromsøværinger et magisk høydepunkt i mørketiden. Vi tok en prat med tidligere festivalsjef Martha Otte før den 30. filmfesten i byen vår.

Tekst: Lone Helle. Photo: Mats Gangvik

Filmstøvet har bare så vidt lagt seg etter gjennomføringen av den 29. utgaven av festivalen når vi møter festivalsjef Martha Otte for en liten filmprat i festivalens hjerte, Verdensteatret Cinematek. 

- Foreløpig kan jeg ikke si så mye om hva som skal skje. Jeg håper vi greier å samle en del tråder fra festivalens historie og feire dem sammen med de trofaste publikummerne som har vært med på 30 utgaver av TIFF, de publikummerne som skal være med på de neste 30 utgavene – samt alle de som befinner seg midt imellom, sier festivalsjef Martha Otte.

Dynamikk og kontraster

For Otte startet TIFF-eventyret med et kort engasjement for festivalen i 1998. Siden ballet det på seg. Nå har hun sittet 15 år i sjefsstolen og gir byen Tromsø mye av æren for at TIFF har blitt en enorm publikumssuksess.

- Tromsø er en optimal festivalby: et kompakt sentrum omgitt av en spektakulær natur, med et robust sosialt liv og en befolkning som er nysgjerrig på verden og åpen for nye inntrykk. Legg til en programprofil som tar publikummet på alvor, stoler på dem, og utfordrer dem med filmopplevelser de ikke visste de trengte. Filmen er en kunstart som er sosial av natur. Den samler folk i et mørkt rom og insisterer på deres oppmerksomhet samtidig. Rammen om det hele, den fineste årstida i nord, mørketida, matcher kinosalen godt. Jeg synes det oppsummeres godt i slagordet vårt «Frozen land, moving pictures». At en filmfestival i mørketida på 69 grader nord måtte bli en suksess var ingen selvfølge, men i etterkant virker det likevel helt opplagt, sier festivalsjefen.  

Og suksess har det blitt. Hvert år, i den tredje uka i januar, fylles Tromsø sentrum til randen av folk som skal på film, har vært på film, haster til neste film – eller som har en pause mellom filmer. Folk som har hatt sterke filmopplevelser, gode diskusjoner og som nyter det yrende bylivet.

Tromsø er en optimal festivalby: et kompakt sentrum omgitt av en spektakulær natur, med et robust sosialt liv og en befolkning som er nysgjerrig på verden og åpen for nye inntrykk.

- Hadde jeg bodd i en liten by med 75.000 innbyggere i USA, ville den neppe vært så livlig som Tromsø. Byen har en fantastisk dynamikk og et sosialt DNA. Kontrastene med mørket og lyset, og tettheten mellom by og natur, bryter med normalen. Tromsø er ikke A4. Folk er nysgjerrige og åpne for mer. Det har vært med på å forme festivalen, sier Otte, som opprinnelig kommer fra California. 

Lek med formatet 

TIFF ble startet i 1991 i den mørke årstiden. En årstid som mange anså som «død», med lite liv i gatene. Festivalen skulle være en motvekt til den sterkt Hollywood-dominert kinoverdenen man hadde på den tiden, med annerledes filmer fra hele verden. Den gang var det bare to visningssteder (Verdensteatret og Fokus), mens i dag viser TIFF film på åtte steder og på 12 skjermer spredt over hele byen. 

- Se på gamle Fokus kino. Den passer mye bedre som bibliotek, ha ha. Likevel, det var en fantastisk kino. Det var høyt under taket og du måtte gå opp trapper for å komme inn i kinosalen. I dag må publikum gå ned trapper for å komme til de fleste kinosaler. De fleste salene generelt i verden er under bakken, sier Otte. 

Festivalen kan nesten årlig melde om nye publikumsrekorder. Det første året hadde festivalen et totalt besøk på 5200, mens den i 2019 hadde et totalt besøk på 60342. 

Festivalen fornyer seg stadig og leker gjerne med filmformatet og utvider grensene for hva man forbinder med en filmfestival. TIFF har servert publikum utendørsvisninger på lerret av snø, ølsmakevisninger, karaoke og dirty dancing dance party.

- Vi gjør spesialvisninger fordi det er gøy! Det er mange måter å «pakke ut» filmens muligheter på. Før i tiden hadde vi visninger ute på lerret av snø, men det har vi sluttet med. Vi har få garantier når det gjelder været i Tromsø i januar. Det kan skifte i løpet av få timer og et snølerret taper seg fort i mildvær. Det forringer filmopplevelsen. I dag har vi utendørsvisninger, men på vanlig lerret. Vi har valgt å fokusere på å gi en god filmopplevelse ute under den arktiske himmelen. 

- Hva tror du TIFF har betydd for Tromsø?  

- Jeg håper mange viktige filmopplevelser har gjort noe med folk over tid. Vi har en humanistisk bakgrunn og en festivalprofil som handler om verden – å bli kjent med andre kulturer og menneskeskjebner. 

- Hva slags filmer liker du best? 

- Filmer som bryter formen, som overrasker meg og fremdeles klarer å fortelle meg noe om menneskelige opplevelser.

Festivalsjefen er ikke i tvil om hva hun selv liker best med festivalen. 

- Jeg elsker å være på kino når lysene slukkes, rett før filmen begynner å utfolde seg på skjermen. Da ser jeg på ansiktene til publikum som lyses opp av lyset fra skjermen, og jeg kan føle forventningene deres. Det er et magisk øyeblikk!