Alice Jektevik
©Janita Zenteno

Urkraften

Alice Marie Jektevik (29) har alltid hatt en trang til å stå opp mot urettferdighet i samfunnet. Da er det ikke så rart at hun endte opp som produsent for Riddu Riđđu – en av verdens største urfolksfestivaler.

Tekst: Lone Helle. Foto: Janita Zenteno

- Riddu Riđđu er en protest mot urettferdighet. Vi gjør noe ingen andre festivaler gjør, og vi gjør det på en veldig kul måte. Alle artistene vi booker og alle arrangementene vi lager, har en tanke bak seg. Festivalen har respekt for mennesker og en sterk etikk vevd inn i grunnstoffet. Den matcher personligheten min. Når ting er urettferdig eller ubalansert, blir det enda viktigere for meg å stå opp mot det, sier Alice Marie Jektevik.
29-åringen skal sommeren 2019 arrangere sin andre festival – den 28. i festivalens historie. 

- Jeg møtte nettopp en dame som sa at den beste konserten hun opplevde i hele 2018 var med en hiphop-artist fra Australia i en lavvo midt på natta på Riddu Riđđu. Det er kult å kunne gi andre slike opplevelser, sier produsenten.

Liten storm, stor festival

Vanligvis bor det rundt 600 mennesker i Manndalen i Nord-Troms, men hver sommer arrangeres Europas største urfolksfestival, Riddu Riđđu, her. Når bygda inntas av 7000 feststemte festivalgjengere over tre dager, stiller alle opp til gigantisk dugnad.

- Artister og gjester innlosjeres i privathus, hytter og sjøbuer for å få plass. Alle hjelper til! Slik er tradisjonen i Manndalen – det er et veldig gjestfritt sted, sier Jektevik.  

Riddu Riđđu betyr «liten storm ved kysten» på nordsamisk, og det er ikke uten grunn at festivalen har fått nettopp det navnet. Da festivalen ble grunnlagt i 1991 var det med et ønske om å forandre verden. En gjeng med ungdommer samlet til grillfest begynte å snakke om sin identitet og røtter. De lurte på hvorfor det var forbundet med skam å være same, og bestemte seg for heller å være stolte av sin sjøsamiske bakgrunn. De ville vise det gjennom musikk og kultur, men møtte mye motstand. Veiskilt med samiske navn på ble skutt på, og ungdommene som jobbet for festivalen ble ledd av og møtt med hard motstand. Familier ble splittet, men ungdommene ga ikke opp. 

- Riddu Riđđu har utviklet seg mye siden den gang. I dag er festivalen en del av identiteten til Manndalen. Det er en stor og viktig festival med sterk internasjonal urfolksprofil. Riddu er en viktig stemme for verdens urfolk og er faktisk mer kjent i utlandet enn i Norge. Uansett hvor vi drar, er det noen som vet hva Riddu Riđđu er, sier Jektevik. 

Identitetsreisen 

29-åringen vokste opp på Kvaløya i Tromsø, men flyttet etter hvert til Oslo. Her fikk hun for alvor øynene opp for sine samiske røtter og begynte å lære seg det samiske språket. 

- Det er vanskelig å lære seg samisk som voksen, men jeg snakker litt og forhåpentligvis blir det mer fremover. Det er litt sårt, men også veldig kult. Besteforeldrene mine er sjøsamiske. Bestefar kom fra Andørja i Troms hvor jeg har tilbragt utrolig mye tid, og familien vår har drevet med fiske, gårds- og reindrift. Det tok lang tid før han begynte å snakke om sin sjøsamiske bakgrunn, men etter hvert som han skjønte at jeg var interessert, åpnet han mer opp, forteller Jektevik. 

Jektevik arbeidet som journalist i flere år før hun meldte overgang til kulturbransjen og ble festivalprodusent. 

- Det startet med at jeg jobbet som frivillig for Embla, en festival som jobber med likestilling, og siden har det bare ballet på seg. Jeg startet et nattklubbkonsept for samisk ungdom i Oslo som fortsatt lever, og i 2016 var jeg med på å arrangere Sápmi Pride i Kautokeino, forteller hun. Da muligheten for å bli produsent for Riddu Riđđu dukket opp, var Jektevik aldri i tvil. Den jobben skulle hun ha. Og den fikk hun. 
- Jeg har alltid tatt litt impulsive valg, og å flytte fra Oslo til Manndalen er nok en av dem. Det er en sjanse jeg er veldig glad for at jeg tok.

Produsentjobben byr på en spennende og variert arbeidshverdag, med mye reising for å sjekke ut artister til festivalen. 

- Vi henter urfolk fra hele verden – fra Russland og Alaska, til Australia og New Zealand. Riddu har hatt alt fra verdenskjente hiphop-artister til mongolsk strupesang på programmet, sier festivalprodusenten.

Festivalens profil gjør at Jektevik som produsent arbeider i skjæringspunktet mellom kultur og politikk. 
-  Riddu spiller en viktig rolle i samfunnsdebatten, både i Sápmi og Nord-Norge. Vi setter aktuelle temaer på agendaen fra et samisk- og urfolksperspektiv, og skal være en stemme for urfolk. Samtidig jobber vi mye med kulturforståelse, og med å bygge bro mellom folk fra forskjellige land. Kampen for at det samiske skal bli respektert og akseptert i det norske samfunnet pågår fortsatt. Jektevik forteller at det ennå er en lang vei å gå, men at det er blitt enklere. 

- Det er mye fordommer og uvitenhet blant folk, men det er heldigvis mye mindre enn før. I dag er det samiske mer synlig og stadig flere innser at de har noe samisk i sin familiebakgrunn, eller kjenner noen som er same. Da blir det ikke like fremmed og skummelt. Men selv om mye har blitt bedre, er Jektevik opptatt av at vi fortsatt har en lang vei å gå i det norske samfunnet. 

- Jeg håper vi kommer dit at man anser det samiske som en selvfølgelig del av Norge, og at det er normalt å både se samiske skilt og høre samisk språk. For folk flest er det fortsatt litt uklart hvem samene er, og at samer er forskjellige. Noen driver med tradisjonell reindrift, andre vokser opp i byer og studerer. Det er viktig å bli akseptert for den man er.

Som ung same i dag står man med den ene foten i det tradisjonelle og den andre foten i det urbane samfunnet.
 

Korrektur: Denne artikkelen ble skrevet til Tromsøguiden 2019/2020.