Voksesmerter er en del av veksten, hvordan håndterer vi det?

En spørreundersøkelse blant innbyggerne i Tromsø viser at det er flere sider av den voksende vinterturismen lokalbefolkningen ikke er tilfreds med. Undersøkelsen viser at utfordringene er mange og sammensatte, men disse er heldigvis også løsbare om næring, reguleringer og politikk forenes mot samme mål.

Dette er en kronikk skrevet av Lone Helle (reiselivssjef, Visit Tromsø-Region AS). Ole-Henning Fredriksen (styreleder Arctic-365 AS), Henry Nyvoll (Business Development Manager, Bussring AS), Lena Slåtto (kommersiell direktør, Norwegian Travel), Terje Theodorsen (styreleder, NHO Reiseliv Regionforening Nord-Norge), Trond Øverås (adm. direktør, Nordnorsk Reiseliv AS) og Sigrid Ina Simonsen (regiondirektør, NHO Arktis). Kronikken ble publisert på Nordnorsk debatt i Nordlys, mai 2025.

Tromsø har befestet posisjonen som vinterhovedstad i Arktis. Utviklingen har gått raskt de siste årene, og kanskje noe raskere enn forventet. Sett i et næringsperspektiv er utvikling av vinterturismen i Tromsø og Tromsø-regionen en suksess, men samtidig en betinget suksess. Når lokalbefolkningen oppfatter at økte boligpriser, økning av trafikkfarlig situasjoner, slitasje på natur, miljø og redusert bolyst, er utfordringer som kan knyttes til den sterke veksten i vinterturismen, da er det nødvendig for oss som representerer næringen å tydeliggjøre vår vilje og evne til å bidra til at disse utfordringene løses så raskt som mulig.

For, interessen for vinteropplevelser i Tromsø vil ikke avta i de internasjonale markedene. Vi må forberede oss på å håndtere samme volum av gjester i Tromsø i årene som kommer - samtidig som vi er godt i gang med et systematisk arbeid, med støtte fra Troms fylkeskommune, for å spre deler av trafikken til andre reisemål.

Det er gledelig at denne innsatsen allerede for vinteren 2025/26 vil gi ønskede effekter ved at en del av trafikken som kommer inn til Tromsø vil gå videre til Nord-Troms, Senja, Harstad/Sør-Troms og Indre-Troms/Narvik regionen. Det er flere utfordringer å løse innen en får tatt ut det fulle potensialet i å spre trafikken ut fra Tromsø, hvor transport og infrastruktur er det mest kritiske. Her er vi avhengig av et godt samarbeid med Troms fylkestrafikk for å få til forhåndsbestilling og forutsigbarhet med hensyn til sesonger og rutetider.

Flere av de utfordringene som lokalbefolkningen peker på, kan ikke løses av reiselivsnæringa alene selv om næringa i Tromsø kommune er blitt en stor næring. Det er hele 3 900 direkte sysselsatte (2023) og i overkant av 100 millioner i skatteinntekter til kommunen (2022). Vi jobber for at privat utleie i form av for eksempel Airbnb skal reguleres og begrenses. Bakgrunnen for dette er at privat utleie i den størrelsesorden som skjer i Tromsø gjennom vintersesongen gjør at titusener av turister trafikkerer og oppholder seg i områder som ikke er dimensjonert for så store volum. For lokalbefolkningen kan dette skape en følelse av overturisme.

Utfordringene rundt Airbnb er store i Tromsø. Men kanskje enda større er utfordringene knyttet til underskogen av uorganiserte reiselivsaktører. Flere og flere aktører etablerer seg kun i høysesong og forsvinner igjen etter å ha "skummet fløten". Nordlysturismen og hvalsafari trekker tusenvis av tilreisende, men mange av tilbudene som møter dem er fra bedrifter utenfor det organiserte fellesskapet. Visit Tromsø-Regions reiselivsregister viser at bare én av fem aktører med kommersiell reiselivsvirksomhet i kommunen er med i destinasjonsselskapet. Det betyr at 80 prosent er utenfor enhver form for dialog, kvalitetssikring og deltakelse i fellestiltak.
 

Dette er en utvikling vi ikke kan ignorere. I dag kan hvem som helst starte kommersiell aktivitet i sårbar natur – til havs, i fjæra eller på fjellet, uten krav eller tillatelser. Det undergraver både bærekraft, sikkerhet og tilliten i lokalsamfunnet. Alle andre næringer er underlagt kvoter, løyver og bevilgninger.

Reiselivsnæringen har etterlyst regulering av naturbasert reiseliv i lang tid. Vi ønsker ikke fri flyt av kommersielle aktører i norsk natur. Vi trenger tydelige rammer, både lokalt og nasjonalt, som sikrer ansvarlig bruk og forvaltning. Uten det risikerer vi å miste kontrollen over det mest verdifulle vi har.

Etablering og drift av infrastruktur som parkeringsplasser, offentlige toaletter og tilrettelegging av løyper og stier, er en offentlig oppgave og her må Tromsø kommune ta et større ansvar enn hva som er tilfelle frem til i dag. Vi er vel vitende om at en hardt presset kommuneøkonomi ikke kan bære disse kostnadene alene, det skal den heller ikke slik vi ser det. Vi er positive til at det innføres besøksbidrag, men regjeringens forslag slik det nå foreligger er ikke presist nok. Fellesgodefinansiering må innrettes slik at den både er rettferdig og treffsikker og det må være en forutsetning at besøksbidrag benyttes til fellesgoder.

NHO Reiseliv har tatt til orde for en løsning med pilotprosjekter i form av dagsbesøksavgift i områder som opplever stort press. Dette er noe Senterpartiet har stilt seg bak. Her kan Tromsø-regionen bli et av pilotprosjektene. Dette vil både gi inntekter til kommunekassen og bidra til å styre besøksstrømmene, altså en vinn vinn-situasjon. En annen og innlysende mulighet er at Tromsø kommune bygger og drifter en del av den manglende infrastrukturen med brukerbetaling.

Analyser, strategier og besøksbidrag er nok viktig å få på plass for å sikre at Tromsø som reisemål skal forbli attraktivt i mange år fremover, og for å bidra til bolyst blant innbyggerne. De løser imidlertid ingen av utfordringene direkte. Samarbeid mellom politikere, kommuneadministrasjon og næringen er slik vi ser det, den forløsende faktoren for å møte de utfordringene innbyggerne adresserer. Et slikt samarbeid kan kun bli fruktbart gjennom en innledende avklaring av hvilket ansvar som ligger hos den enkelte næringsaktøren, næringen og det offentlige ved Tromsø kommune. For vi har alle et ansvar!

Ansvarlighet og bærekraftig utvikling er verdier vi ønsker å bygge videre på i fellesskap. Det innebærer at vi som næringsaktører i større grad vil rette oppmerksomhet mot hvordan reiselivet påvirker lokalsamfunnene. Målet er å bidra til at lokalbefolkningen fortsatt opplever stolthet over stedet sitt – og kjenner glede over å være vertskap når besøkende kommer.